Om Heimfjellvegen

Sameiget Heimfjellvegen ønsker deg velkommen til Heimfjellet. Dette er ein av de mest sentrale setre og fjellvegene i Vågå som knytter bygdebyen, grendene og fjellet sammen. Langs denne vegen kan du sykle, vandre eller kjøre bil – få flotte naturopplevelser – og møte hyggelige folk,

... men du må kjøre forsiktig. Dette er en grusveg, en seterveg skapt av og for setereiere og traktor. Her på hjemmesida kan du finne stort sett all relevant informasjon om vegen – men har du spørsmål kan du kontakte oss via meldingsskjemaet på hjemmesida. God tur og vis hensyn.

Heimfjellvegen tar deg innover i et landskap med utallige turmuligheter og opplevelser. Her finner du gleden ved flott natur enten du kjører Moavegen opp fra Kveom eller Strondsætervegen via Sandranden, fra Lemonsjøen via Tuvstulvegen, eller kommer fra Lalm eller Heidal innover Bringsvegen og Bøneslivegen. Du nærmer deg taket på Norge.

Med vidt utsyn ser du milevis innover i Jotunheimen, til Rondane og sørover. Her trives lalminger, sjårdøler, vagverer, alle vi med tilknytning til Vågå, og folk på gjennomfart.

I utgangspunktet er området som kalles «Heimfjellet» et gammelt seterlandskap. Her finner vi fortsatt mange setrer og flere av gardene har mer dyrka jord her enn nede i bygda. Gjennom årene har det blitt mange hytter, særlig rundt vannene Surtningen, Flatningen og Melingen, og i området ved Stutarhaugen.

Allerede på 1600-tallet ble de første buene satt opp her, men det var først på slutten av 1950-tallet at hyttebyggingen skjøt fart. I dag er det i hovedsak i Stutarhaugfeltet at det fortsatt bygges nye hytter.

Kulturlandskapet gjør denne dalen med vannene interessant å ferdes i. Er du interessert i blomster, finner du et enormt artsmangfold. Det er mer enn 140 ulike blomsterslag i dalen og flere av dem har høyderekorder i Norge. Det er vernede gammelskogsområder i Flatningslia. Særlig er «Kragg-trærne» spesielle for dette området.

Det var vanskelig å gjøre bruk av dem til planker, så på 1950-60 tallet ble det produsert over 10.000 jernbanesviller per år av slike trær. Noen av trærne er så store at man må være opp til fire personer og holde hverandre i hendene for å nå rundt stammen.

I hovedsak ligger veiene som inngår i Heimfjellvegen i Langmorkje statsallmenning. Derfor må du søke på Inatur etter fiskekort eller jaktkort i Langmorkje om du er interessert i slikt. Da kan du få ørret i alle vann, og både røye og ørret i Flatningen og Surtningen.

Flatningen er faktisk rangert som ett av de ti beste pilkevann i Norge. Her settes det ut 3000 ørret hvert år. Utenbygdsboende kan fiske med garn og oter i en del av vannene og gå på jakt etter ryper og skogsfugl i hele allmenningen.

Er du interessert i å gå, er fjellene Gråhøe, Bringsfjellet med Olashovda, Oksli og Strondsæterhøe, samt Darthushaugen fine turmål. På Olashovda finner du en sikteskive der du ser navn på alle fjellene omkring. Mange av vardene på toppene har ei notisbok du kan skrive navn og en hilsen i. Er du skientusiast er du ikke alene om å reise inn i Heimfjellet for å gå på ski. Her er det nydelige skispor. Deler av Bringsvegen, Tuvstulvegen og Strondsætervegen brukes som skiløyper om vinteren. Du kan gå fra Melingen ned til Heidal skistadion, oppover på Bringen fra Brennseterbekken, gjennom skogen innenfor Flatningen, og den lengre turen rundt Gråhøe. Alle løypene er godt skiltet, så her er det bare å legge i vei (og gjerne sende et bidrag til de som kjører løypene).

Vil du holde deg i de lavere strøk kan du bli kjent med områdets historie. Her finner du Melastigen, rett ved brua over bekken Mela. Melastigen har tolv skilt som beskriver industrivirksomhet de siste to tusen år. Der kan du lese om sagbruk, korn kverner, jernproduksjon, keramikk verksted, trådtrekkeri, internasjonale falkefangere og gamle sagn om troll. Tilsvarende ser du rester etter sagvirksomhet langs Flokka i nordenden av Melingen. Området der kalles fortsatt Saghaugen. I nordenden av Flatningen ser du også ei gammel «sløe» (en fiskeinnretning) som er tatt vare på fra gamle dager. Du kan følge skiltene til den historiske ruta Edvard Munch vandret gjennom landskapet via flere eldre «gjenglemte» veier som «Bakselabakkjen» opp fra Kveom og Synningsbakkjen fra Langmyrene og ned til nordenden av Flatningen. Er du steininteressert kan du kjøre Tuvstulvegen til Randsverksletta og gå inn til «Raggehaugen». Her er det skåret ut biter av fjellet for å slå fast kvaliteten på serpentinkonglomerater, som det finnes mye av der fjellet stiger over tregrensa. Kleberuttak finner du ved Langmyrene, der et gammelt brudd er lett tilgjengelig.